Med en sterk mottakelse internasjonalt og en imponerende score på IMDb, var forventningene høye til Project Hail Mary (2026). Filmen, med Ryan Gosling i hovedrollen, forsøker å kombinere storslått science fiction med humor og menneskelig drama. Resultatet er en film som underholder til tider – men som også fremstår overraskende barnslig og lite troverdig.
En spennende idé – på papiretHistorien følger en enslig astronaut på et tilsynelatende umulig oppdrag for å redde jorden. Premisset er både klassisk og lovende, og gir rom for både spenning og filosofiske refleksjoner.
Problemet er at filmen sjelden klarer å utnytte dette fullt ut. I stedet for en dyp og realistisk utforskning av situasjonen, velger den ofte en lettere og mer humoristisk tone som ikke alltid treffer.
For lett tone for et stort temaTil tross for det alvorlige utgangspunktet, preges filmen av en tone som tidvis virker nesten barnevennlig. Humor og dialog kan føles for enkle, og enkelte situasjoner løses på måter som virker lite realistiske – selv innenfor sci-fi-sjangeren.
Dette gjør det vanskelig å ta historien helt på alvor.
Ryan Gosling bærer filmenRyan Gosling gjør en solid innsats i hovedrollen og er uten tvil filmens sterkeste kort. Han klarer å gi karakteren både sjarm og sårbarhet, og holder filmen oppe selv når manuset vakler.
Likevel er det grenser for hvor mye én skuespiller kan løfte når grunnmaterialet ikke helt sitter.
Visuelt imponerende – men ikke nokDet visuelle er gjennomgående sterkt, med flotte romscener og imponerende effekter. Filmen ser rett og slett bra ut.
Men når historien og realismen ikke henger med, blir det mer overflate enn substans.
Project Hail Mary er en ambisiøs film som vil mye, men som ikke helt klarer å levere på egne premisser. Den underholder, men mangler tyngde og troverdighet – og føles til tider mer som en lett sci-fi for et yngre publikum enn den episke fortellingen den forsøker å være.
Terningkast: 3 av 6
En visuelt pen, men ujevn film som ikke helt lever opp til hypen.
