Den digitale utviklingen har gjort hverdagen enklere for mange. Offentlige tjenester, banktjenester, handel og kommunikasjon foregår i stadig større grad på digitale plattformer. Samtidig oppstår et viktig spørsmål: Skal staten eller internasjonale organisasjoner kunne pålegge borgere å ha en digital identitet for å kunne delta fullt ut i samfunnet?
Det bør innføres en lov som slår fast at ingen borgere kan tvinges til å bruke digital identitet, digitale betalingsløsninger eller digitale offentlige tjenester. Samtidig må staten ta ansvar for å sikre at det alltid finnes fullverdige, ikke-digitale alternativer som gjør det mulig å leve et normalt liv uten bruk av digitale verktøy.
Sikkerhet er ikke det samme som digitaliseringEt vanlig argument for digitale identiteter er at de skal gjøre samfunnet sikrere. Virkeligheten viser imidlertid at ingen digitale systemer er fullstendig sikre. Hvert år rammes myndigheter, banker, helseforetak, selskaper og internasjonale organisasjoner av hacking, datainnbrudd og lekkasjer av sensitiv informasjon.
Historien er full av eksempler på at millioner av menneskers personopplysninger har kommet på avveie. Når stadig mer informasjon samles i sentraliserte digitale systemer, blir disse samtidig attraktive mål for kriminelle, utenlandske etterretningstjenester og andre aktører som ønsker tilgang til data.
Derfor bør ikke samfunnet bygges på en antakelse om at digitale identitetssystemer alltid vil være sikre. Tvert imot bør muligheten til å leve utenfor slike systemer betraktes som en viktig sikkerhetsmekanisme i seg selv.
Hacking og datalekkasjer som hovedbegrunnelseEn av de viktigste grunnene til å motsette seg tvungen digital identitet er risikoen for hacking og datalekkasjer. Når en persons identitet, økonomi, helseinformasjon og offentlige tjenester knyttes til én digital profil, kan konsekvensene av et sikkerhetsbrudd bli enorme.
Hvis en digital identitet kompromitteres, kan det føre til:
Identitetstyveri.
Økonomisk svindel.
Urettmessig tilgang til personopplysninger.
Tap av tilgang til viktige tjenester.
Risiko for overvåkning og misbruk av data.
Jo mer samfunnet gjør borgere avhengige av én digital identitet, desto større blir konsekvensene dersom systemet svikter. Et robust samfunn bør derfor ha alternative løsninger som fungerer uavhengig av digitale nettverk og databaser.
Retten til å velgeI et demokratisk samfunn bør mennesker ha frihet til å velge hvordan de ønsker å identifisere seg, kommunisere med myndighetene og håndtere sin økonomi. For noen er digitale løsninger praktiske og ønskelige. For andre er personvern, sikkerhet og ønsket om uavhengighet viktige grunner til å velge annerledes.
En digital identitet bør derfor være et tilbud, ikke et krav.
Personvern og frihetNår stadig flere tjenester kobles til digitale identiteter, blir det mulig å samle store mengder informasjon om borgernes liv. Selv om formålet kan være legitimt, skaper dette en konsentrasjon av data og makt som bør møtes med stor forsiktighet.
Retten til å leve uten digital identitet er derfor ikke bare et spørsmål om teknologi, men også om personlig frihet. Borgere bør kunne bevege seg, handle, betale og kommunisere uten at alt registreres i digitale systemer.
Kontanter må bevaresKontanter er den eneste betalingsformen som fungerer uten internett, mobiltelefon, apper eller digitale identitetsløsninger. De representerer derfor både frihet, personvern og beredskap.
Alle butikker, offentlige kontorer og virksomheter som tilbyr varer og tjenester til allmennheten bør være forpliktet til å ta imot kontanter. Dette sikrer at ingen ekskluderes fra samfunnet på grunn av manglende digital tilgang eller fordi de ikke ønsker å bruke digitale betalingsløsninger.
Kontanter fungerer også som en viktig reserve dersom betalingssystemer rammes av tekniske feil, cyberangrep eller andre kriser.
Tilgang til banktjenester med kontanterDersom borgere skal ha en reell rett til å leve uten digitale løsninger, må de også ha tilgang til ordinære banktjenester.
Bankene bør være forpliktet til å tilby:
Innskudd og uttak av kontanter.
Betaling av regninger over skranke.
Kontoutskrifter på papir.
Kundeservice ved fysisk oppmøte.
Mulighet til å bruke banktjenester uten digital identitet.
Kostnadene ved å opprettholde slike tjenester bør om nødvendig støttes av staten, fordi dette handler om grunnleggende samfunnsdeltakelse og ikke bare kommersiell lønnsomhet.
Offentlige tjenester må være tilgjengelige uten internettAlle offentlige tjenester bør ha fullverdige alternativer uten krav om digitale løsninger. Borgere må kunne:
Motta brevpost i stedet for digital postkasse.
Levere søknader på papir.
Kontakte myndighetene per telefon eller ved personlig oppmøte.
Signere dokumenter fysisk.
Identifisere seg med tradisjonelle legitimasjonsdokumenter.
Dette bør være en lovfestet rettighet.
Forslag til lovbestemmelse«Ingen borger skal kunne pålegges å opprette, bruke eller være avhengig av digital identitet som vilkår for å utøve sine lovfestede rettigheter eller motta offentlige tjenester. Staten skal sikre fullverdige ikke-digitale alternativer for identifikasjon, kommunikasjon, betaling og tilgang til offentlige og finansielle tjenester. Kontanter skal være et reelt og praktisk tilgjengelig betalingsmiddel i hele landet. Hensynet til personvern, datasikkerhet, beredskap og risikoen for hacking og datalekkasjer skal tillegges særlig vekt ved utvikling av offentlige identitetsløsninger.»
Digital teknologi kan være nyttig, men nytteverdi må ikke forveksles med sikkerhet. De mange hackingangrepene, datalekkasjene og cyberkriminaliteten som rammer samfunn over hele verden viser at ingen digitale systemer er ufeilbarlige. Nettopp derfor bør ingen tvinges inn i slike systemer.
Et moderne demokrati bør ikke kreve digital identitet for å kunne leve et normalt liv. Tvert imot bør staten garantere at alle borgere kan velge en ikke-digital livsstil dersom de ønsker det. Retten til å bruke kontanter, motta tjenester på papir og leve uten digital identitet er ikke et hinder for frihet – det er en viktig del av den.
Henvisninger:
https://www.datatilsynet.no/aktuelt/aktuelle-nyheter-2023/digitale-angrep-og-personvern/https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/virksomhetenes-plikter/avvik/digitale-angrep/e-postangrep/https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/virksomhetenes-plikter/avvik/digitale-angrep/utpressingsangrep/https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/virksomhetenes-plikter/avvik/digitale-angrep/tjenestenektangrep-ddos/https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/virksomhetenes-plikter/avvik/digitale-angrep/phishing/https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/virksomhetenes-plikter/vurdering-av-personvernkonsekvenser/risikovurdering/https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/kundehandtering-handel-og-medlemskap/sikker-kommunikasjon-av-kundeopplysninger/https://www.norges-bank.no/egenberedskap/https://arxiv.org/abs/2301.00443https://arxiv.org/abs/2407.16718
