Politisk kommentar: Strøm til Tyskland for 30 øre – mens nordmenn må binde til 50 øre. Hva slags landssvik er dette?

Mens norske familier nå må binde strømprisen til 50 øre per kilowattime, får tysk jernbane tilgang på norsk vannkraft til 30 øre/kWh. Dette er ikke bare politisk dårlig håndverk – det er et skammelig svik mot befolkningen. Og det er ikke en tilfeldighet. Det er konsekvensen av en bevisst politikk der norske ressurser gis bort, mens vanlige folk sitter igjen med regningen.

Det er på tide å stille det spørsmålet altfor få i maktens korridorer tør å si høyt:

Hvem jobber norske politikere egentlig for – det norske folk, eller EU?

Vi har kraftoverskudd – men betaler mer enn mottakerne

Norge produserer mer kraft enn vi bruker, og den er i all hovedsak fornybar, rimelig og bygget opp gjennom fellesskapets investeringer. Likevel opplever nordmenn å måtte binde seg til 50 øre/kWh i lange strømavtaler – for å få forutsigbarhet i hverdagen.

Samtidig går store mengder av denne kraften rett ut gjennom eksportkabler – blant annet til Tyskland – der kraftkjøpere som tysk jernbane henter inn strømmen til en spotpris på 30 øre/kWh.

Hvordan har det blitt slik? Svaret er enkelt: Fordi vi har latt det skje.

ACER, EØS og kablene – hvordan vi ga bort suvereniteten

Gjennom EØS-avtalen, underkastelsen til EUs energibyrå ACER og byggingen av eksportkabler som NordLink og North Sea Link, har Norge gradvis gitt fra seg kontrollen over sin egen strøm. I stedet for å bruke krafta til å styrke vår egen industri, elektrifisere landet og holde strømregningen nede for folk, har vi valgt å integrere oss i EUs markedslogikk.

Der er strøm ikke lenger et fellesgode, men en handelsvare. Det er ikke lenger fellesskapets ressurs – det er EUs handelsobjekt.

Når tysk jernbane prioriteres over norske husholdninger

Det finnes ikke lenger noe rasjonelt forsvar for dette systemet. At tyske tog kjører på strøm fra norske fjell til 30 øre, mens en norsk familie på Østlandet må velge mellom 50 øre fastpris – eller å gamble på spotpriser som sprenger budsjettet, er direkte forkastelig.

Dette viser ikke bare at systemet er feil – det viser at noen har valgt å sette andre lands interesser over egne innbyggeres behov. Det er ikke bare sløvt. Det er illojalt.
Noen vil si det er landssvik.

Når folkevalgte svikter – må folket kreve svar

Dette er ikke et rop om proteksjonisme. Det er et krav om rettferdighet. Et krav om at norsk energi først og fremst skal komme nordmenn til gode – ikke rabatteres til tysk infrastruktur. Og det er et krav om politisk ansvar.

Vi trenger ikke flere bortforklaringer fra statsråder som peker på “markedet”. Vi trenger ledere som forsvarer norske interesser. Og vi trenger det nå – før strømmen blir Norges neste tapte suverenitet.

Hva slags nasjon er vi egentlig i ferd med å bli, når vi selger vår viktigste ressurs billig til utlandet – og lar våre egne fryse?