Stortingets Epstein-gransking: En meningsløs øvelse i selvbeskyttelse

img69e0147a4ca07.png
Kommisjonen er kåret. Maktens korridorer har talt. Og resultatet er akkurat så meningsløst som vi fryktet.
Stortinget har enstemmig vedtatt å etablere en "uavhengig" granskingskommisjon etter Epstein-avsløringene. Kommisjonen skal ledes av Amund Djuve, tidligere DN-redaktør, med leveringsfrist 31. januar 2028

Men la oss være ærlige: Dette er ikke en granskning. Dette er en tidskjøpsmanøver designet for å kjøle ned saken til den er glemt.

Se på sammensetningen. Fellesnevneren er ikke kompetanse – det er lojalitet. Alle de utvalgte er trygt forankret innenfor det norske establishmentet:

Amund Djuve – tidligere DN-redaktør, nå rådgiver i DN Media Group. Mannen har allerede gjort "jobben sin" i avisen. Nå skal han lede en kommisjon som skal granske nettopp de maktstrukturene han har vært en del av i årtier.

Kjersti Buun Nygaard – lagdommer i Borgarting. Systemets egen dommer.

Hugo-A.B. Munthe Kaas – partner i DLA Piper, et av verdens største advokatfirmaer. Representerer næringslivets elite.

Pia Therese Jansen – tidligere leder for 25. juni-utvalget, med bakgrunn fra sikkerhet og etterretning. Statens egne.

Sunniva Engh – professor i historie ved UiO. Akademisk establishment.

Axel Wernhoff – svensk utenrikstjeneste. Diplomatiet selv.

Toril Johansson – tidligere ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet. Byråkratiets garde

Ingen av dem er folkets representanter. Ingen har mandat fra grasrota. Ingen har vist evne til å utfordre maktens korridorer. De er lojale tjenere av systemet de skal granske.

Eva Joly vraket – fryktløshet er ikke ønsket
Feighet. Akkurat det ordet. For dette handler ikke om habilitet eller partipolitikk – det handler om kontroll. Eva Joly kunne ikke kontrolleres. Hun kunne faktisk finne noe. Og det tåler ikke makten.

To års seminarparkering
Rapporten skal leveres i januar 2028. To år. To år for å lese dokumenter som allerede ligger på bordet. To år for å si det alle allerede vet: at norske toppdiplomater, statsministere og kronprinsesser har beveget seg i Epsteins nettverk uten at noen stilte spørsmål.
Men det er poenget, ikke sant? Tiden er akkurat det de vil kjøpe. I 2028 har vi glemt. Media har flyttet fokus. Nye skandaler har kommet og gått. Og kommisjonen kan levere en rapport som "passer innenfor maktens korridorer" – kritikk nok til å vise at noe ble gjort, men aldri nok til å true noen i posisjon.

Det folket allerede vet
Ingen i denne kommisjonen har særlig kunnskap om Epstein-filene utover hva folket allerede har kartlagt. Vi vet allerede:
At Terje Rød-Larsen var Epsteins nære samarbeidspartner i årevis.
At Mona Juul er siktet for grov korrupsjon, med Rød-Larsen som medskyldig.
At Thorbjørn Jagland har hatt bred kontakt med Epstein mens han ledet Europarådet og Nobelkomiteen .
At Børge Brende møtte Epstein og løy om det.
At Kjell Magne Bondevik fikk 100 000 dollar til fredssenteret sitt,og der den finansielle bakmannen var Epstein.

Hva skal denne kommisjonen avdekke som ikke allerede er kjent? Hva skal de finne som ikke allerede er gravd frem?

En samlet Storting svikter
At Stortinget enstemmig godkjente dette sier alt om tiden vi lever i. Ap, Høyre, Frp, Sp, SV, Rødt, MDG, Venstre – alle stemte for. Noen med begeistring (Sylvi Listhaug kalte det et "kjempegodt valg".

Men enstemmighet i denne saken er ikke en styrke. Det er et symptom. Det viser at hele det politiske establishmentet har samme interesse: å kontrollere skaden, ikke å helbrede såret.

Rapporten i 2028 vil konkludere med "systemsvakheter" og "rom for forbedring"

Ingen sentrale navn vil bli nevnt med kritikk som faktisk biter.
Ingen vil bli holdt ansvarlig for noe som helst.
Media vil dekke det i én nyhetssyklus, deretter glemt.
De samme maktstrukturene vil fortsette som før.

Dette er ikke granskning. Dette er institusjonell selvbeskyttelse forkledd som åpenhet.

Kommisjonens eneste reelle jobb er å gi kritikk som passer innenfor maktens korridorer.
Og det har de allerede begynt på.

Korrupsjonen fortsetter.

Ref: Marius Reikerås