I Norge har vi et lovverk som til tider fremstår som paradoksalt og inkonsekvent. Et slående eksempel er forbudet mot sprettert – en enkel barneleke for mange – mens langt kraftigere og potensielt farligere våpen som pil og bue og luftvåpen kan kjøpes og brukes fritt. Dette absurde lovverket har fått mange til å stille spørsmål ved den logiske begrunnelsen bak forbudet.

Sprettert ble forbudt i Norge i 1991 gjennom en revisjon av våpenloven. Lovgiverne vurderte at sprettert kunne brukes til å skade mennesker og dyr, spesielt fordi moderne spretterter kan oppnå høy presisjon og kraft. Dette gjorde at sprettert, på lik linje med kastestjerner og springkniver, havnet på listen over forbudte gjenstander.

Forbudet mot sprettert ble innført med den begrunnelse at de kunne utgjøre en fare for offentlig sikkerhet. Myndighetene fryktet at spretterter kunne brukes til å skade personer eller begå hærverk, for eksempel knuse vinduer eller skade dyr. Ved å klassifisere spretterter som et "farlig våpen", ønsket man å forebygge slike hendelser.

Men i praksis har dette forbudet ført til absurde situasjoner. Mens en enkel sprettert er ulovlig å eie eller bruke, kan hvem som helst kjøpe en pil og bue – et langt kraftigere våpen – uten noen form for lisens eller registrering. Dette gjelder også luftvåpen, som har høy skuddkraft og presisjon.

Forbudet mot sprettert virker malplassert når man ser på hva som ellers er tillatt i Norge:

Pil og bue:
Kan brukes til jakt (med riktig lisens) i mange land, men i Norge kan det fritt kjøpes som "fritidsutstyr".
Har kraft nok til å drepe store dyr, men regnes ikke som et våpen under norsk lov.

Luftvåpen:
Luftgevær og luftpistoler er tilgjengelige for personer over 18 år uten krav til lisens.
Disse kan med letthet skade både mennesker og dyr og brukes ofte i målskyting.

Sprettert:
Et enkelt redskap som ofte assosieres med barndom, er fullstendig ulovlig.
Forbudet gjelder både produksjon, salg og besittelse, selv om kraften til en typisk sprettert er langt svakere enn både pil og bue og luftvåpen.
Denne inkonsekvensen har skapt en oppfatning av at lovverket er mer symbolpolitikk enn praktisk regulering.

Hvorfor er sprettert fortsatt forbudt?
Etter forbudet i 1991 har det vært lite offentlig debatt om hvorfor sprettert fortsatt er forbudt, til tross for at mange anser det som urimelig. Argumentene for å opprettholde forbudet synes å være knyttet til bekymringer om hærverk og dyremishandling, men dette fremstår som en svak begrunnelse når pil og bue og luftvåpen ikke er underlagt tilsvarende restriksjoner.

Det er på tide at norske myndigheter ser på våpenlovgivningen med et kritisk blikk. Mens sikkerhet er en viktig prioritet, bør lovene reflektere både risiko og fornuft. Det gir liten mening å forby spretterter samtidig som kraftigere våpen kan kjøpes uten videre.

For mange nordmenn fremstår forbudet som en unødvendig restriksjon og et symbol på et lovverk som mangler sammenheng. Kanskje er det på tide å tillate spretterten igjen – som en del av en mer balansert og gjennomtenkt våpenlovgivning.

La ungene få lov å skyte på blink igjen i stedet for å visne bak joysticken på gutterommet!