CO₂, eller karbondioksid, har fått et ufortjent dårlig rykte i dagens politiske debatt om klima og miljø. Det mange tydeligvis ikke lenger er klar over, er at denne gassen er fundamentalt livsnødvendig for alt planteliv på jorden. Uten CO₂ stopper fotosyntesen, en prosess som gir energi til planter og produserer oksygenet vi mennesker trenger for å leve. Lærer dagens ungdom ikke lenger om fotosyntesen på skolen?

La oss se nærmere på hvorfor CO₂ er avgjørende for en grønnere planet, hvordan nivået av CO₂ i atmosfæren er forsvinnende lavt i prosent, og hvorfor karbonfangst, spesielt i Norge, kan være en dårlig strategi.

CO₂: Drivstoffet for planter Fotosyntesen, prosessen der planter bruker sollys til å omdanne vann og CO₂ til energi (sukker) og oksygen, er avhengig av tilstrekkelig tilgang til karbondioksid. Dagens nivå av CO₂ i atmosfæren ligger på rundt 0,04 % (400 ppm). Dette er et svært lavt tall, spesielt når vi vet at planter begynner å slite med veksten når CO₂-nivåene synker under 200 ppm.

Under tidligere geologiske perioder har nivået av CO₂ vært betydelig høyere, ofte over 1 000 ppm, noe som korresponderte med en eksplosjon i plantevekst og frodige skoger verden over. Dette er grunnen til at mange forskere mener at høyere nivåer av CO₂ ikke nødvendigvis er en trussel, men kan være en fordel for jordens biosfære.

Når blir det kritisk for plantelivet? Dersom nivået av CO₂ skulle synke til rundt 150 ppm, vil fotosyntesen stoppe opp for mange planter. Dette ville føre til massiv svikt i avlinger og utbredt hungersnød, siden matproduksjonen vår er avhengig av sunne planter. Selv dagens nivå på 400 ppm er lavt historisk sett, og en økning til 600–800 ppm ville sannsynligvis føre til betydelig økt plantevekst, noe som kunne styrket matproduksjonen globalt.

Politikernes fokus på CO₂-reduksjon Mye av den politiske debatten rundt CO₂ handler om å redusere utslippene for å begrense global oppvarming. Dette har ført til storstilt satsing på karbonfangst- og lagringsteknologi (CCS), hvor CO₂ fjernes fra atmosfæren og lagres under jorden. Mens dette kan virke som en løsning på klimautfordringene, er det flere problemer knyttet til denne tilnærmingen:

CO₂ er ikke forurensning: CO₂ er en naturlig del av jordens karbonkretsløp og livsviktig for planter. Å redusere nivået ytterligere kan ha utilsiktede konsekvenser for jordens økosystemer.

Norge, med sine lange vintre og begrensede sollys i store deler av året, er spesielt avhengig av robust planteliv for å opprettholde biologisk mangfold og matproduksjon. Å investere milliarder i karbonfangst når CO₂ er en viktig ressurs, virker ineffektivt.

Karbonfangstprosjekter krever store mengder energi og ressurser, noe som kan motvirke deres hensikt ved å øke energiforbruket og dermed indirekte utslipp.

En grønnere planet trenger mer CO₂ Forskning viser at økte nivåer av CO₂ stimulerer plantevekst. Drivhusbrukere tilsetter ofte ekstra CO₂ i luften for å oppnå bedre vekst og høyere avlinger. Dette prinsippet gjelder også globalt – høyere CO₂-nivåer i atmosfæren kan bidra til en grønnere planet.

Det er også verdt å merke seg at jordens skoger og hav naturlig absorberer CO₂, noe som gjør gassen til en nøkkelkomponent i biosfærens balanse. Ved å demonisere CO₂ som en trussel risikerer vi å overse dens avgjørende rolle i naturen.

CO₂ er altså ikke bare en «drivhusgass» som påvirker klimaet, men også en livsviktig komponent for planteliv og jordens økosystem. Reduksjon av CO₂-nivåer til kritisk lave nivåer kan få alvorlige konsekvenser for verdens matproduksjon og biologisk mangfold.

Foreslått karbonfangst er ineffektivt, idiotisk og kontraproduktivt i lys av behovet for et frodig plantebasert økosystem. Det er på tide å skrinlegge politikernes fokus på CO₂-reduksjon og heller se på hvordan vi kan øke dagens 400ppm av CO₂ til 800ppm CO₂, slik at vi på den måten effektiviserer landbruket og avlinger blir betydelig større.